Drømmer du om den nye UHD-flatskjermen fra Samsung? Eller er det de nye skoene i utstillingsvinduet på Høyer som frister? I motsetning til hva mange tror, så er det fullt mulig å shoppe med forbrukslån. Du kan shoppe klær, møbler, drivstoff eller ta deg en runde på internettets mange elektronikkforhandlere.

Den store fordelen med forbrukslån er nemlig at du kan bruke pengene på akkurat hva du vil! Men er det lurt, spør du kanskje? Nei, vil nok de fleste eksperter svare. Men hvis man vet at man får penger inn i fremtiden, så er det ikke nødvendigvis noen krise om man unner seg et lite lån for å shoppe det man trenger eller har lyst på.

Så enkelt tar du opp forbrukslån

I dag er det dessuten enklere enn noen gang tidligere å søke om forbrukslån, mye takket være internett og dets goder. Hos de fleste banker tar det sjeldent mer enn 2-3 minutter å fylle ut en søknad, og du får dessuten svar på søknaden ganske så umiddelbart. Om du skal på handletur med venninnene i morgen, så er dette altså en god nyhet.

Vanligvis må man vente noen dager før pengene kommer inn på konto, men enkelte banker er faktisk så effektive at det er mulig å få pengene samme dag som man søker om lånet. Dette forutsetter dog at du søker om lånet tidlig på morgenen, ettersom det gjerne er noen timers ventetid på en bankoverføring.

Du behøver ikke stille med sikkerhet

En annen stor fordel med de fleste forbrukslån er at du ikke må stille med sikkerhet for å låne, slik man som regel må ved boliglån og andre typer lån. Enkelt forklart betyr det at banken ikke tar pant i noe hos deg, og du trenger ikke egenkapital for å søke lån. Perfekt for deg som trenger et kjapt lån for å komme i gang med shoppingen kjappest mulig.

Men ettersom man ikke stiller med sikkerhet, så har banken en langt større risiko ved å tilby deg et slikt lån. Derfor blir rentenivået høyere enn ved for eksempel et boliglån, noe som gjør et forbrukslån ganske så kostbart. Alt er naturligvis relativt, så for enkelte vil det være verdt å betale noen kroner i renter og gebyrer for å shoppe litt.

Konklusjon

Å shoppe forbrukslån er ikke nødvendigvis den beste ideen, men det er heller ikke noen «stor krise» forutsatt at man legger en plan for nedbetalingen. Vet man for eksempel at man får feriepenger om noen måneder, og kanskje noen ekstra kroner på skatten, så kan man betale ned en stor del av lånet da.

Et lite eller mellomstort lån behøver heller ikke koste skjorta hvis man betaler ned over flere måneder. Dette forutsetter dog at du sammenligner lånepriser for å finne et billig lån. Uansett så anbefaler vi at man alltid bruker så liten tid som mulig på å nedbetale et forbrukslån. Dette fordi at for jo lengre tid du bruker på nedbetalingen, jo dyrere blir lånet totalt sett.

De siste årene har det blitt veldig vanlig for nordmenn å ta opp forbrukslån. Forbrukerkreditt er veldig lett tilgjengelig på nettet og man kan få lånet innvilget ved et par tastetrykk. Du blir stadig påminnet gjennom TV-skjermen og mobilen at det er lett å låne penger. Bankene opererer i et stadig mer presset marked, noe som gjør markedsføringen litt mer aggressiv for hver dag som går. Nordmenn virker å ha en ganske stor iver etter forbrukslån, noe som gjør Norge til et ettertraktet marked også for internasjonale banker.

For forbrukeren kan tilgangen på penger nærmest virke grenseløs. Men til syvende og sist er det ikke bankene som egentlig bestemmer hvor mye som blir lånt ut. Regjeringen innfører stadig strengere regler for forbrukerbankene. Kravene blir satt inn som følge av at nordmenn pådrar seg mer og mer forbruksgjeld. En økning av slik gjeld kan føre til en gjeldsboble, noe regjeringen for all del prøver å unngå. Og spesielt ett virkemiddel har vist seg svært effektivt for å bremse gjeldsveksten: øke dokumentasjonskravet.

Det betyr i praksis at alle som søker forbrukslån må bevise at de kan betjene lånet. I prinsippet fungerer det som sikkerhet for tre parter. Staten, banken og deg selv. Staten ønsker ikke en inflasjon i forbruksgjeld som hemmer den norske økonomien. Banken ønsker (i prinsippet) ikke kunder som ikke kan gjøre opp for seg. Og enkelte privatpersoner trenger en sperre på antall kroner de har i forbruksgjeld.

Blir privatopplysningene dine tatt vare på?

Mange er redde for at bankene kan bruke personopplysningene sine til «kyniske» formål. Hvor sikker er man egentlig når man søker lån hos norske forbrukerbanker? Det er faktisk et betimelig spørsmål å stille. Mye av kritikken fra økonomer og andre folk i finansbransjen har gått på aggressiv markedsføring. Enkelte mener at bankene opptrer for aggressivt. Folk som har søkte om forbrukslån for flere år siden vil til stadighet bli påminnet muligheten til å søke forbrukslån.

Riktignok er dette noe som kan endres. Til tross for at man blir nødt til å gi fra seg mailen sin når man søker lån vil man alltid kunne melde seg av bankenes nyhetsbrev. I hver mail skal det ligge en «avmeld nyhetsbrevet»-knapp i bunnen. Det er alle norske bedrifter pålagt til i følge norsk lov.

Hva slags dokumentasjon kreves for å søke forbrukslån?

Dokumentasjonskravet fra bankene er som regel de samme. Grunnen er enkel: det er Staten som bestemmer. Finanstilsynet har lagt strengte regulasjoner på bankene som tilbyr forbrukerkreditt, noe som gjør at en lånesøknad ser veldig lik ut hos bank A som den gjør hos bank B.

De tingene man trenger for å ferdiggjøre en lånesøknad og få innvilget forbrukslån på nett er:

1. Dokumentert inntektskilde. Kravene for minimuminntekt varierer basert på hvilke(n) bank(er) du søker hos. Ofte blir du bedt om å legge ved de to-tre siste lønnsslippene når du søker forbrukslån.

2. Papirer/bevis som viser alderen din og statsborgerskapet ditt. Ikke alle banker gir ut forbrukslån til personer på 18 år. Det finnes norske banker med aldersgrense på 20, 23 og 25 år.

3. Betalingsanmerkninger. Hvis du har betalingsanmerkninger fra tidligere forhold er du pliktet til å oppgi dette.

4. Bankbrikke fra totalbanken din (ofte kalt BankID). Ikke nødvendigvis et dokumentasjonskrav, men BankIDen vil være meget nyttig for å signere lånesøknaden.

Ikke alle banker stiller de samme kravene

Merk deg at det er litt individuelt hva bankene krever av dokumentasjon. Dette er kun en liste basert på hva de fleste norske banker har som minimumskrav.

Du står selv til ansvar for å lese deg opp på retningslinjene når du søker forbrukslån. Til tross for at det kan virke som at de fleste bankene er ganske samkjørte på dokumentasjonskravet, så er det alltid lurt å lese igjennom betingelsene før man søker.

Har du tenkt til å bruke en låneagent?

Det at bankene har lik søknadsprosess er en fordel for deg som kunde. For det betyr faktisk at du kan ta i bruk låneagenter når du søker forbrukslån. En låneagent er et firma som samler inn informasjon om deg og søker om forbrukslån i flere banker på dine vegne. I retur får de (forhåpentligvis) flere lånetilbud. Agenten vil deretter kontakte deg og fortelle deg om hvilket lån du bør velge. Det forenkler søknadsprosessen gjennom at du slipper å søke hos mange forskjellige banker. Antallet forbruksbanker i Norge er i sterk vekst og det kan være vanskelig å holde tritt på alle de ulike mulighetene.

Konklusjon

Dokumentasjonskravet for å søke forbrukslån som privatperson er ganske strengt. Kravet fungerer som en beskyttelsesmekanisme på alle som vil bli berørt av lånet. Hvis papirene dine ikke tilsier at du skal få innvilget et lån, så er det bare positivt at lånesøknaden ikke blir godkjent. Det er ingen tvil om at det kan være utrolig frustrerende, men reglene er satt opp for å beskytte alle parter.

Norsk banksektor er i konstant endring som følge av et reglement som er i stadig endring. Trenden de seneste årene har vist at dokumentasjonskravene blir stadig strengere. Basert på tall om norsk privatøkonomi er det ingen grunn til å tro at regjeringen firer på kravene i nær fremtid.